17/08/2026
Fra mange skytterlag til Vestre Slidre Skytterlag
En skytterhistorie med røtter tilbake til 1860
Historien til Vestre Slidre Skytterlag går betydelig lenger tilbake enn året 1922, som i nyere tid har vært oppgitt som lagets stiftelsesår. De historiske kildene som så langt er gjennomgått, viser at organisert skyttervirksomhet i Slidre kan føres tilbake til 13 Seotember 1860, da skytterlaget Slidre ble stiftet og at Slidre Vestre ble etablert som eget skytterlag i 1862 i forbindelse med delingen av skytterlaget mellom Slidre Vestre og Østre. Det kan også være så tidlig som høsten 1861, da det er angitt i boka om Skyttersaka, at Vestre Slidre ble meldt inn i Centralforeninga med 35 medlemmer denne høsten i 1861, men om det da var Slidre Skytterlag, eller om det var Slidre Vestre er litt vanskelig å tyde selv om teksten sier Vestre Slidre med 35 medlemer.
Historien er samtidig langt mer sammensatt enn historien om ett enkelt lag. Gjennom siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet eksisterte en rekke lokale skytterlag i Vestre Slidre. Kildene vi hittil har funnet dokumenterer blant annet Slidre Vestre, Lomen, Røn/Mjølner, Johmen, Hurum, Riddarborg og Aasheim.
Noen av disse ble senere knyttet til eller slått sammen med Vestre Slidre. Andre forsvant som selvstendige lag uten at vi foreløpig kjenner hele historien om hva som skjedde med dem.
Den tydeligste organisatoriske linjen fram mot dagens lag går likevel gjennom Slidre Vestre fra 1862.
Slidre skytterlag og delingen i 1862
Det første organiserte skytterlaget i Slidre ble stiftet 13. september 1860. Ifølge den lokalhistoriske framstillingen, som viser til Valdres idrett, var dette det første skytterlaget i hele Kristians amt.
Laget omfattet opprinnelig begge Slidrebygdene og ble derfor kalt Slidre skytterlag. Allerede etter kort tid ble virksomheten delt. Slidre Vestre ble eget lag i 1862, mens Slidre Østre fulgte i 1863.
Dermed kan den organiserte skyttertradisjonen som Vestre Slidre Skytterlag springer ut av føres tilbake til 1860, mens 1862 må regnes som det historisk best dokumenterte etableringsåret for Slidre Vestre som selvstendig skytterlag.
Dette blir også uttrykkelig slått fast i den senere lagshistorien. Der avvises en opplysning i Norges skyttere i ord og bilder om at laget skulle ha blitt stiftet omkring 1895 av Olav Ødegård:
«Dette kan ikke være korrekt da Slidre Vestre ble stiftet i 1862. I beste fall må det være tale om en gjenreising eller reorganisering av laget.»
Det er en viktig presisering. Slidre Vestre kan ha hatt perioder med liten eller ingen aktivitet og senere blitt reorganisert, men dette er noe annet enn at et helt nytt lag ble stiftet.
Slidre Vestre på slutten av 1800-tallet
At Slidre Vestre eksisterte lenge før 1922, går også tydelig fram av medlemsstatistikken.
I 1893 hadde laget 21 skyttere og fem rifler. Aktiviteten økte kraftig, og i 1902 var laget kommet opp i 105 skyttere og 35 rifler. Senere varierte størrelsen betydelig. I 1918 var laget nede i 18 skyttere og 13 rifler, før aktiviteten igjen tok seg opp.
Også formannsrekken viser kontinuitet. Fra 1893 og framover nevnes blant andre N. Bråten, H. Ødegård, O. Hovi, Olav Ødegård, I. Stee, G. Kvale, Gunnar Ødegård, T. Loe, K. Røvang og K. T. Åstad. Åstad var formann fra 1919 til 1924, altså gjennom perioden da den nye banen ble etablert omkring 1922.
Lomen skytterlag og sammenslåingen i 1897
Et viktig nytt funn er dokumentasjonen på at Lomen hadde sitt eget skytterlag.
En samtidig avisartikkel fra februar 1897 forteller at Vestre Slidre og Lomen skytterlag holdt fellesmøte på Kvamsal 14. februar. Formålet var både å få de to skytterlagene slått sammen og å skaffe en ny bane.
Avisen skriver:
«Søndag den 14de februar havde v. Slidre og Lomens skytterlag fællesmøde paa Kvamsal i anledning af at faa begge skytterlag sammenslaaet til et – og tillige leiet ny bane for samme.»
Begge lagene hadde ifølge avisen manglet tilfredsstillende baneforhold.
De hadde derfor sett seg ut en bane ved Kvammen, hvor det var omkring 600 meter jevnt terreng.
På møtet ble det enstemmig vedtatt at lagene skulle slås sammen, og med overveiende flertall ble navnet på det sammenslåtte laget bestemt til:
Vestre Slidre skytterlag.
Dette er et viktig punkt i lagets historie. Det viser at Vestre Slidre i 1897 ikke bare fortsatte sin egen virksomhet, men også tok opp i seg Lomen skytterlag.
Kvammen-banen ved Lomen stavkirke
Avisartikkelen fra 1897 gir samtidig det hittil beste samtidige holdepunktet for plasseringen av Slidre Vestres gamle bane.
De to lagene hadde:
«udseet bane ved Kvammen»
og planen var først å leie banen ett år på prøve. Dersom den viste seg tilfredsstillende, ønsket man å inngå en mer permanent avtale.
Denne Kvammen-banen lå ovenfor Lomen stavkirke. Etter lokal overlevering gikk skuddretningen mellom to gravhauger i området.
Dermed har vi nå kommet betydelig lenger enn da den eldre lagshistorien ble skrevet. Forfatteren av denne kjente til at laget hadde en eldre bane, men kunne ikke fastslå hvor den lå. Avisfunnet fra 1897, sammenholdt med lokal kunnskap om Kvammen-banen, gjør det mulig å plassere den gamle banen til området ovenfor Lomen stavkirke.
Skyteulykken på Kvammen-banen
På denne banen skjedde også en alvorlig skyteulykke.
Vestre Slidre skytterlags møtebok er bevart fra 1898, og samme år ble det holdt en ekstraordinær generalforsamling på Løken. En av sakene var:
«Forslag om betaling af udgifter til doktoren i anledning et paa skydebanen indtruffet uheld.»
Møteboka forteller ikke hva ulykken bestod i. Den senere lagshistorien bemerker derfor at det ikke finnes nærmere opplysninger om hendelsen i protokollen.
Et avisintervju med Jørgen Ringestad ser imidlertid ut til å fylle dette hullet i historien.
Ringestad forteller selv at han var blitt skadeskutt på en skytterbane i Vestre Slidre. Han deltok under en premieskyting og skulle anvise på 100 meters hold. Under anvisningen røk en heisesnor, og Ringestad måtte opp av skyttergraven for å reparere den.
Det var i forbindelse med denne hendelsen at han ble skutt. Etter den lokale overleveringen ble Ringestad truffet i nedre del av magen.
Sammenholdt med møteboka gir avisintervjuet dermed en sannsynlig forklaring på «uheldet» som førte til at Vestre Slidre skytterlag måtte behandle spørsmålet om betaling av legeutgiftene.
Røn skytterlag – senere Mjølner
Slidre Vestre og Lomen var langt fra de eneste skytterlagene i kommunen.
I 1873 ble det opprettet et eget skytterlag på Røn.
Kildene oppgir at Røen skytterlag ble stiftet i 1873. Blant stifterne var Torger Viste, Knut O. Fauske, Ole Ødegård og Olav Semeleng. Knut O. Fauske ble senere skytterkonge.
Torger Viste omtales som lagets første formann.
Omkring 1890 fikk Røn skytterlag navnet Mjølner skytterlag.
Mjølner må holdes klart adskilt fra Slidre Vestre. Det var et selvstendig lag med egen organisasjon og egen skytebane.
Mjølner-banen på Holden og Ulven
Mjølners bane er forholdsvis godt beskrevet.
Den lå:
«på eiendommene Holden og Ulven på vestsiden av Slidrefjorden, omgitt av skog på tre sider, og det skytes over dyrket mark.»
Anlegget hadde åtte skiver på 100 meter, ni på 300 meter og to på 600 meter.
Det var adkomst både med båt og bil. Bilveien gikk til Øvre Holden, og derfra var det omkring 200–300 meter gangsti fram til banen.
Dette dokumenterer at Mjølner-banen på Holden/Ulven og Kvammen-banen til Vestre Slidre var to forskjellige anlegg.
Mjølner forsvinner i 1925
Samlagshistorikken oppgir:
«Mjølner i Vestre Slidre 1893–1925 med 39–11 som siste melding.»
En nyere historisk oversikt bekrefter dette ytterligere. Der står det ved Mjølner:
«Burte frå 25.»
De to kildene sammen gjør 1925 til et godt dokumentert sluttpunkt for Mjølner som selvstendig lag i samlagsoversiktene.
Hva som organisatorisk skjedde med laget er derimot fortsatt uklart. Vi har foreløpig ikke funnet en kilde som uttrykkelig sier at Mjølner ble slått sammen med Vestre Slidre.
Dette er særlig interessant fordi Vestre Slidre samme år arbeidet med spørsmålet om å samle skytterlagene i kommunen. Det kan være en forbindelse, men den må dokumenteres før den kan framstilles som et faktum.
Johmen skytterlag
Et annet betydelig lokalt skyttermiljø fantes på Johmen.
Johmen skytterlag ble stiftet i 1896. Blant stifterne nevnes Samson Bakken, Ole Bråten og Ole Myhren, og Samson Bakken ble lagets første formann.
En eldre samlagsoversikt sier:
«Johmen var sjølvstendig 1896–1919, og 22 år med Samson Bakken som formann, men gjekk i 1920 inn i Vestre Slidre.»
Johmen ble dermed organisatorisk knyttet til Vestre Slidre i 1920.
Men dette var ikke slutten på Johmens egen identitet.
Etter 1920 fortsatte Johmen som et eget lokalt skyttermiljø eller en krets. I 1929 oppgis Johmen med 16 skyttere og ni rifler. P. A. Hauge er nevnt i 1929, E. Nygård i 1930 og Olav Johme i 1931.
Johmen-navnet og organisasjonen fortsatte dermed å spille en rolle i mange tiår.
Den endelige sammenslåingen med Johmen
Spørsmålet om en full sammenslåing mellom Johmen og Vestre Slidre kom opp igjen langt senere.
På Vestre Slidres årsmøte 1. februar 1980 ble saken:
«Sammenslutning av Johmen og Vestre Slidre skytterlag»
behandlet.
Prosessen tok flere år og omfattet blant annet spørsmål om organisasjon, eiendeler og bane.
I 1985 ble den endelige sammenslåingen vedtatt. Det sammenslåtte laget skulle hete Vestre Slidre skytterlag.
Den lokalhistoriske framstillingen oppsummerer betydningen av vedtaket slik:
«Med dette vedtak var skytterne i Vestre Slidre samlet i ett lag, Vestre Slidre skytterlag.»
Dette gjør 1985 til et viktig sluttpunkt i den lange prosessen med å samle skyttermiljøene i kommunen.
Riddarborg skytterlag
Også Riddarborg skytterlag eksisterte som et eget lag i Vestre Slidre.
Dokumentasjonen er langt mer sparsom enn for Slidre Vestre, Mjølner og Johmen. Samlagsmaterialet omtaler Riddarborg for perioden omkring 1896–1909, med enkelte opphold i virksomheten.
En senere historisk kilde oppgir imidlertid uttrykkelig:
«1922 ble Ridderborgs skytterlag tilsluttet laget.»
Det peker mot at Riddarborg ble tilsluttet Vestre Slidre skytterlag i 1922.
Dermed var 1922 ikke bare et viktig år for baneutbyggingen. Det ser også ut til å ha vært et viktig år i den organisatoriske samlingen av skyttermiljøene.
Hurum skytterlag
Historikken over skytterlagene i kommunen har også et eget avsnitt om Hurum skytterlag.
Opplysningene er sparsomme. Forfatteren mener laget etter all sannsynlighet hørte hjemme i Vestre Slidre, og enkelte formenn er kjent, blant andre T. Åstad og A. Kvålen.
Foreløpig har vi ikke funnet dokumentasjon som viser at Hurum ble slått sammen med Vestre Slidre.
Hurum må derfor inntil videre behandles som et selvstendig, men dårlig dokumentert, skytterlag i kommunens historie.
En hypotese er at Hurum/Høre Skytterlag (1887-1890), ble til Riddarborg (1896-1922) ved et navnbytte og at dem hadde tilhold på samme bane som dagens bane i Ryfoss og at det er derfor man mener den tilhører Vestre Slidre/Vang.
Aasheim skytterlag
Aasheim skytterlag var et eget skytterlag i midtre del av Vestre Slidre. Laget ser ut til å ha blitt stiftet i 1946. Dette oppgis som sannsynlig fordi laget ikke er nevnt i materialet fra DFS før dette året.
Rundt 1950 hadde Aasheim skytterlag 41 medlemmer, noe som viser at det på denne tiden var et forholdsvis betydelig lokalt skyttermiljø.
Den siste kjente formannen var Knut Bråten i 1957. Etter dette ser aktiviteten ut til å ha opphørt. I Valdres skyttarsamlags årsmelding for 1959 heter det:
«Fylgjande lag har det ikkje vore mogeleg å få livsteikn frå: Åsheim...»
Kilden konkluderer med at det ikke finnes noe som tyder på at Aasheim ble slått sammen med Vestre Slidre. Laget ser snarere ut til å ha opphørt uten noen dokumentert formell sammenslåing.
Skytebanen på Bråten
Aasheim hadde sin egen skytebane. Norges skyttere i ord og bilder beskriver den slik:
«Skytterbanen ligger i Bråten, i et åpent skogsterreng, høyt og fritt, med utsikt over dalen. Adkomst ved en skogssti, ca. 10 minutter fra bygdeveien.»
Banen hadde seks skiver på 100 meter og fire skiver på 300 meter. Det forelå også planer om å sette opp skiver, bygge skytterhus og utvide banen til 600 meter.
Lokalkunnskap gjør det mulig å plassere banen mer presist enn den trykte kilden: Banen lå på oversiden av gården Bråten, og det ble skutt i nordvestlig retning.
Formenn som er dokumentert for Aasheim er Ola K. Bråten 1946–49, Olav Finneberg 1950–56 og Knut Bråten 1957. Etter dette er laget ikke kjent i virksomhet.
Dermed bør også tidslinjen vår endres fra «ca. 1946 – Aasheim er virksomt» til:
1946 – Aasheim skytterlag blir sannsynligvis stiftet.
ca. 1950 – laget har 41 medlemmer.
1957 – Knut Bråten er siste kjente formann.
1959 – samlaget melder at det ikke har vært mulig å få «livsteikn» fra Aasheim; laget synes å ha opphørt.
Aasheim kan derfor ikke på grunnlag av dagens dokumentasjon regnes som en direkte organisatorisk forløper til dagens Vestre Slidre Skytterlag.
Arbeidet med ny bane fra 1919
Kvammen-banen var ikke lagets siste bane.
I 1919 finner vi dokumentasjon på at styret i Vestre Slidre skulle arbeide med å skaffe laget et egnet jordstykke til skytebane.
I møteboka fra 1921 omtales dessuten en:
«grunneierkontrakt paa lagets bane».
I forbindelse med etableringen av det nye anlegget finnes dokumentasjon på arealer fra flere eiendommer. Blant navnene som forekommer er Ole Pedersen Helle, Ole Olsen Helle, Ole Tørisen Helle, Torger Torgersen Aastad og Knut A. Myhre.
Dette materialet hører til utviklingen av banen som senere forbindes med Ryfoss.
1922 – ikke stiftelsesåret, men et merkeår
En særlig viktig opplysning finnes i samlagets oversikt over Slidre Vestre.
Etter omtalen av laget står:
«1922, eigedom, kr. 36,00.»
Fotnoten forklarer at gjelder:
«Bana med statstilskot, godkjenningsåret og leigetilskotet.»
Dette gir en sannsynlig forklaring på hvorfor 1922 senere har blitt oppfattet som stiftelsesåret.
Kildene viser imidlertid at Vestre Slidre eksisterte både før og etter dette året. Medlemsstatistikken går tilbake til 1800-tallet, møteboka er bevart fra 1898, og formannsrekken fortsetter gjennom 1922 uten noe tegn til at et helt nytt lag ble stiftet.
1922 framstår derfor først og fremst som baneåret – og samtidig som et viktig organisatorisk merkeår.
Den nye banen ved Ryfoss ble etablert/godkjent omkring dette tidspunktet, og Riddarborg skal samme år ha blitt tilsluttet Vestre Slidre.
At banen representerte en viktig ny fase understøttes av at Vestre Slidre arrangerte samlagsstevnet i 1923.
Forsøk på å samle lagene i 1925
Prosessen med å samle skyttermiljøene fortsatte.
I Avisa Valdres fra 1925 omtales det at styret i Vestre Slidre fikk fullmakt til å arbeide videre med sammenslutning av skytterlagene i kommunen.
Dette er et interessant tidspunkt.
Johmen var allerede blitt knyttet til Vestre Slidre i 1920. Riddarborg skal ha blitt tilsluttet i 1922. Og nettopp i 1925 forsvinner Mjølner som selvstendig lag fra samlagets oversikter.
Det er fristende å se dette som deler av samme utvikling, men kildene vi hittil har funnet dokumenterer ikke at Mjølner formelt ble slått sammen med Vestre Slidre. Dette må derfor fortsatt stå som et åpent spørsmål.
Flere lag – én lang utvikling
Det historiske bildet er dermed betydelig rikere enn en fortelling om tre skytterlag.
I forskjellige perioder kjenner vi minst følgende skytterlag fra Vestre Slidre:
Slidre Vestre/Vestre Slidre – eget lag fra 1862 og den tydeligste organisatoriske linjen fram til dagens lag.
Lomen skytterlag – selvstendig lag fram til sammenslåingen med Vestre Slidre i 1897.
Røn/Mjølner – stiftet som Røn skytterlag i 1873, senere Mjølner, og borte som selvstendig lag fra samlagsoversiktene i 1925.
Johmen – stiftet i 1896, knyttet til Vestre Slidre fra 1920, men med videre egen identitet fram til den endelige sammenslåingen i 1985.
Riddarborg – et selvstendig lag omkring århundreskiftet, oppgitt som tilsluttet Vestre Slidre i 1922.
Hurum – et eldre og foreløpig dårlig dokumentert lag i Vestre Slidre.
Aasheim – et senere lag, kjent fra omkring 1946-årene, men uten dokumentert innlemmelse i Vestre Slidre.
Banehistorien
Også utviklingen av skytebanene begynner nå å tre tydeligere fram.
Kvammen-banen ved Lomen ble valgt i forbindelse med sammenslåingen mellom Vestre Slidre og Lomen i 1897. Den lå ovenfor Lomen stavkirke og hadde omkring 600 meter tilgjengelig terreng. Etter lokal overlevering gikk skuddretningen mellom to gravhauger. Her fant også den alvorlige ulykken med Jørgen Ringestad sted.
Mjølner hadde samtidig sin egen bane på Holden og Ulven på vestsiden av Slidrefjorden.
Fra 1919 arbeidet Vestre Slidre med ny bane. Grunneieravtaler og eiendomsopplysninger følger i årene etter, og 1922 framstår som godkjennings-/etableringsåret for den nye banen knyttet til Ryfoss.
Vi kan dermed foreløpig tegne hovedlinjen i Vestre Slidres egen banehistorie som:
Kvammen ved Lomen → Ryfoss omkring 1922.
Tidslinje
1860: Slidre skytterlag stiftes 13. september.
1862: Slidre Vestre blir eget skytterlag.
1863: Slidre Østre blir eget lag.
1873: Røn skytterlag stiftes.
ca. 1890: Røn får navnet Mjølner.
1896: Johmen skytterlag stiftes. Riddarborg er også dokumentert omkring denne perioden.
1897: Vestre Slidre og Lomen skytterlag vedtar sammenslåing. Det sammenslåtte laget skal hete Vestre Slidre skytterlag. Kvammen-banen velges som ny bane.
1898: Vestre Slidres møtebok omtaler legeutgifter etter en ulykke på skytebanen. Avismateriale knytter Jørgen Ringestad til en alvorlig skyteulykke på Kvammen-banen.
1919: Arbeidet med å skaffe ny bane dokumenteres.
1920: Johmen går ifølge samlagsoversikten inn i Vestre Slidre, men beholder senere egen lokal identitet.
1921: Grunneierkontrakt for lagets bane omtales.
1922: Ny bane ved Ryfoss etableres/godkjennes. Riddarborg oppgis som tilsluttet Vestre Slidre.
1923: Vestre Slidre arrangerer samlagsstevne.
1925: Mjølner er borte som selvstendig lag fra samlagsoversiktene. Samtidig arbeider Vestre Slidre med sammenslutning av skytterlagene i kommunen.
ca. 1946: Aasheim skytterlag er virksomt.
1980: Spørsmålet om full sammenslåing mellom Johmen og Vestre Slidre behandles på nytt.
1985: Johmen og Vestre Slidre gjennomfører den endelige sammenslåingen under navnet Vestre Slidre skytterlag.
Hva er da det riktige stiftelsesåret?
Kildene vi hittil har gjennomgått gir liten støtte til 1922 som det opprinnelige stiftelsesåret for Vestre Slidre Skytterlag.
Den historiske linjen er langt eldre:
1860 markerer etableringen av det opprinnelige Slidre skytterlag.
1862 markerer etableringen av Slidre Vestre som selvstendig skytterlag.
1897 markerer en viktig sammenslåing mellom Vestre Slidre og Lomen.
1920 markerer at Johmen går inn i Vestre Slidre etter den eldre samlagsoversikten.
1922 markerer etableringen/godkjenningen av den nye banen ved Ryfoss, samtidig som Riddarborg oppgis som tilsluttet laget.
1925 markerer at Mjølner forsvinner som selvstendig lag, samtidig som det arbeides med å samle skytterlagene i kommunen.
1985 markerer den endelige sammenslåingen mellom Johmen og Vestre Slidre, som historikeren beskriver som tidspunktet da skytterne i Vestre Slidre var samlet i ett lag.
Den mest presise historiske formuleringen ut fra materialet vi har i dag vil derfor være:
Vestre Slidre Skytterlag har sine røtter i Slidre skytterlag, stiftet 13. september 1860. Slidre Vestre ble etablert som selvstendig skytterlag i 1862. Gjennom de neste 120 årene ble flere av bygdas lokale skyttermiljøer knyttet til eller samlet omkring Vestre Slidre, blant annet Lomen, Riddarborg og Johmen. Røn/Mjølner var et eget betydelig skytterlag fram til 1925, men den nøyaktige forbindelsen mellom Mjølners opphør og Vestre Slidre er ennå ikke dokumentert. I 1985 ble Johmen og Vestre Slidre endelig slått sammen, og skytterne i kommunen ble samlet under navnet Vestre Slidre Skytterlag.
Det gjør historien til dagens Vestre Slidre Skytterlag til noe mer enn historien om én organisasjon. Det er historien om en hel lokal skytterbevegelse, med flere lag, flere baner, sammenslåinger, perioder med tilbakegang og nye oppsving – med en dokumentert organisatorisk hovedlinje fra Slidre Vestre i 1862 og fram til dagens lag.
