24/06/2026
MOLO har akkurat solgt et tapet fra 1860-tallet til Lier bygdetun. Tapetet heter "Langgangen" og er et spesialtrykk med brun bunnfarge og hvit dekor, opprinnelig rekonstruert til Hovelsrud gård på Hedmarken.
Tapetet er opprinnelig laget av G.L. Helmsdorff tapetfabrik i Christiania. Samme tapet er funnet på Kongsvinger festning med engelsk rød bunn og hvit dekor, og Norsk Folkemuseum har en tapetprøve med ubleket tapetpapir, trykket med hvit dekor i samme mønster. Norsk Folkemuseums tapetprøve er stemplet G.L. Helmsdorff. (se vedlagte bilde)
Mønsteret på tapetet skal forestille keramiske fliser. Det er i nyrenessanse stil.
Jeg har sett veldig mange tapeter i min tid, men har aldri sett et liknende tapetmønster fra andre produsenter, så dette er nok Gotthilf L. Helmsdorff sin egen tapet-ide.
Lier bygdetun bygger nå opp et lite tun med eldre bygninger, med midtgangsbygningen, Vestre Egge gård, fra 1840, som naturlig midtpunkt. Denne bygningen har vært lagret i 40 år, før den nå blir satt opp igjen på bygdetunet. Dette er en tømmerbygning, og stuen i huset hadde opprinnelig strukket jutestrie med papir og tapet på veggene.
Det opprinnelige tapetet hadde sterke likhetstrekk med tapetet Langgangen. Dessverre er ingen prøver av originaltapetet fra Vestre Egge gård bevart.
Strietrekking og tapetsering er nettopp utført med kursdeltakere. Den meget dyktige malermesteren, Einar Nilsson fra Bergen, har vært instruktør.
Nå skal listverk på plass, brannmuren dekoreres, og gulvet males. Museet har noen fine møbler fra 1800-tallet, som bare venter på å komme på plass. Jeg skal dra tilbake til museet senere, og ta nye bilder av ferdig innredet rom, og vise dere i et senere innlegg.
Ta gjerne en tur innom Lier bygdetun i sommer. Det er så utrolig vakkert der. Alle hus er vakkert restaurert. Her finner du i tillegg til bygninger, et vakkert staudebed med gamle stauder, egen frukthage med gamle fruktsorter, en veldig hyggelig cafe med god mat, et helt fantastisk snekkerverksted og mye, mye mer.
Her kommer litt tapethistorikk, for de som er interessert:
Etter å ha solgt franske tapeter, såkalte "Pariser-tapeter" fra 1835 i Christiania, samt dyre, franske landskapstapeter og supprapporter(døroverstykker), startet Fritz Heinrich Frølich sin egen tapetfabrikk i Kirkegaten 34 i 1847.
Han hentet inn den den tyske tapetmesteren G.L. Helmsdorff fra Berlin. Tapetene ble populære og solgte bra.

F.H. Frølich solgte en rekke andre varer også i Kirkegaten 34, og bygget de holdt til i ble kalt for Noas ark på folkemunne , da man kunne kjøpe alt mulig hos Frølich.
Blant annet averterer han med sprængstof og tapetforretning med alle dertil hørende artikler.
I 1858 brenner det i Kirkegaten 34, og hele varelageret går med i brannen. F.H. Frølich gir seg imidlertid ikke, og bygger alt opp igjen.
Tapetmester G.L. Helmsdorff arbeider fortsatt hos Frølich på denne tiden, men i 1863 setter han inn følgende annonse i avisen Christiania Intelligentzsedler:
"Efter at jeg i 16 aar har været bestyrer af Hr. F.H. Frølich tapetfabrik her i byen, har jeg nu selv opretter en sådan og anbefaldes på det bedste. Da jeg ikke lønner nogen Mester og bestyrer min fabrik selv, samt arbeider med, kan jeg sælge mine tapeter yderst billig. Udsalget er i Tomtegaden no. 3.
G.L. Helmsdorff.
I 1867 setter han inn en ny annonse i avisen. Denne gang skriver han: "Tapeter, franske & norske sælges yderst billig fra min tapetfabrik i Tomtegaden no. 3.
G.L. Helmsdorff.
At G.L. Helmsdorff averterer med at hans tapeter er yderst billig, har ingenting med kvaliteten å gjøre.
F.H. Frølich skriver det samme om sine tapeter i avisannonser.
Tapetene er av høy kvalitet, men konkurransen er stor, og markedet er lite. Det bor rett og slett for få mennesker i Norge. F.H. Frølich eksporterer sine tapeter blant annet til Sverige, Frankrike og andre Europeiske land for å få et større marked, om G.L. Helmsdorff gjør det samme, vet vi ikke.
Om et tapet er billig eller dyrt, avhenger egenlig av hvor mange trykkevalser som benyttes i mønsteret. Tapetet Langgangen var derfor et rimeligere tapet, fordi det kun har en bunnfarge og en valse til mønster, men kvaliteten i trykket er likevel høy.
Jeg har funnet tapeter i Norge med en bunnfarge og 12 farger i mønsteret. Da må man ha 12 trykkevalser. I Frankrike har jeg sett et eldre blokktrykket tapet med hele 18 farger i mønsteret.
Alle tapeter med en bunnfarge og fra 3 mønstervalser til flere, regnes som eksklusive.
F.H Frølich trykket flere slike eksklusive tapeter, og det vil jeg skrive om senere.
Også Vallø tapetfabrik, som lå utenfor Tønsberg, trykket eksklusive tapeter med mange trykkevalser, kanskje jeg skriver litt om dem ved en senere anledning. Også de klaget på, at markedet i Norge var for lite og eksporterte derfor sine tapeter til Europa.
Det er litt usikkert hvor lenge G.L. Helmsdorff tapetfabrik var i drift, men han hadde lagt ned fabrikken en gang i tidsrummet 1876-1880.
I dag kjenner vi til om lag 10 tapetmønstre, som kom fra G.L. Helmsdorff sin tapetfabrikk. Også han importerte og solgte Pariser-tapeter i tillegg til egne, norske tapeter.
F.H. Frølichs tapetfabrik var i drift frem til 1916.